- SANSEGLEDE -

Mennesket er opprinnelig et sansevesen, som alle andre dyr. Det betyr at vi forholder oss til livet gjennom de forskjellige sansene hørsel, syn, lukt, følelser og det taktile. Senere i utviklingen har mennesket utviklet et stort intellekt som gjør at vi ikke lenger er avhengige av sansene i samme grad som tidligere - for eksempel må vi ikke lenger bruke hørselsansen til fulle for å høre om en fare nærmer seg. 

Sanseapparatet vårt kan bli sløvet i den moderne verden hvor intellektet spiller en så stor rolle. Vi kan gå dager uten å være oss bevisst inntrykk som vi oppfatter gjennom sansene. Hjernen kan bli tilsvarende overbelastet av alt det intellektuelle arbeidet. Mange kjenner de blir slitne av sine egne tanker, men det er likevel ofte vanskelig å koble dem ut. 

Å fokusere på sansenes opplevelse betyr at vi gir hjernen en velkommen pause. Det føles godt og vi kjenner oss styrket etterpå. Nordmenn har gjort dette regelmessig gjennom for eksempel å gå tur i naturen. Der er det lett å fokusere på det vakre vi ser, hører, lukter og kjenner. Tankene blir mindre påtrengende og vi føler oss rekreert etterpå. 

Men nordmenn bruker naturen mindre og mindre, og selv i naturen er det mange som dropper sanseopplevelsene og fokuserer kun på trimmen. Fuglesang og vindens visking er for mange byttet ut med høy musikk rett inn i øret mens øynene er festet på pulsmåleren. Gjennom vår livsstil har vi langt på vei blitt mest intellekt og minst sansevesen.

Jeg kjenner at det å ta inn livet gjennom sansene gjør meg glad og tilfreds. Det er deilig å la hånden gli over et stykke fløyel og kjenne hvordan det står i kontrast til ustrøket lin. Livet er godt når jeg åpner teboksen og nyter den deilige duften som stiger opp. Det kan til og med oppleves som fint å kjenne kulden i nakne føtter mot kaldt tregulv om morgenen eller i vått gress om sommeren. Og så velsignet skjønt som det er når føttene etterpå treffer et varmt badegulv eller stikkes ned i tykke ulltøfler.

På samme måte er det tilfredsstillende å drive med håndfast arbeid. Å bruke en hel dag til møysommelig å skjære opp appelsiner for så om kvelden å se hele kjøkkenbordet fullt av deilig marmelade - det er lite som overgår en sånn god følelse. 

For meg er dette selve lykken. Gjennom små høydepunkter som den daglige morgenkaffen, å kjenne varmen spre seg fra vedovnen ut i en kald stue eller å kjenne varmt vann over huden i en lang dusj blir livet fyllt av forutsigbar og regelmessig velvære. Gjennom bevisst fokus på livet slik det oppleves gjennom sansene bygger jeg et liv bestående av små men veldig verdifulle lykkelige øyeblikk.

Noe av dette forsøker jeg også å formidle i bildene mine. 

Å tegne, male og fotografere kan gi slike øyeblikk av tilstedeværelse hvor alt føles godt. Det er deilig å konsentrere seg intenst om slikt arbeid - tankene trer i bakgrunnen og hjernen får en nødvendig hvile. 

Marit