Baumgarten, filosofisk estetikk og estetisk
erkjennelse
Betraktninger
rundt estetikk har alltid vært en del av filosofenes temaer, men først på
1700-tallet ble estetikk en egen disiplin
innenfor filosofien. Det skjedde med Gottlieb Baumgartens utgivelse Aesthetica i 1750, hvor han forsøker å
nærme seg kunstens vesen. I denne
forbindelse identifiserer han en egen rasjonalitet som eksisterer parallelt med
den intellektuelle som vei til erkjennelse; den poetiske - eller estetiske - erfaring.
Baumgarten
skjelner således mellom den intellektuelle og den poetiske, sensitive måten å forstå verden på. Den
intellektuelle erkjennelse skjer gjennom bruk av logikk og tanken, mens den
estetiske erkjennelse er sensitiv og går gjennom bruken av sansene (syn,
hørsel, følelser, smak osv).
Når
den logiske erkjennelse er fullkommen kalles den ”sann”, mens når vi oppnår
erkjennelse gjennom sansene oppleves denne som ”skjønn”. Men ettersom det
estetiske området ikke er styrt av vilkårlighet men av en egen form for logikk,
er den estetiske erfaring heller ikke uten forbindelse med sannheten. Den
utgjør tvert imot en selvstendig form for sann
erkjennelse. Den estetiske erfaring gir mulighet for å erfare verden på en annen måte enn ved å bruke den
logiske tilnærming, og den gir dermed adgang til en dimensjon av tilværelsen
hvor tanken og logikken kommer til kort.
Bak
den intellektuelle erfaring ligger den matematisk-logiske
rasjonalitet, som er annerledes enn den estetiske
rasjonalitet som danner grunnlaget for den sensitive erkjennelse. Det er en
lære for den estetiske erfaring som Baumgarten setter seg som mål å beskrive.
Denne nye læren skal beskjeftige seg med det skjønnes likhet med det sanne, og
med forekomsten av en estetisk immanent
logikk. Filosofisk estetikk er således en erkjennelseslære for den skjønne
tenkning, den estetiske dømmekraft og den estetiske erfarings erkjennelsesteori. Baumgarten gjør på
denne måten estetikk til vitenskapen om estetisk erfaring, forstått som en egen
form for sann erkjennelse, og av denne grunn blir han av ettertiden betraktet
som estetikkens skaper.
Når
det kommer til forståelse av begrepet estetikk er en vanlig forestilling i
nåtiden at estetikk handler om kunst,
deri inkludert billedkunst, litteratur, arkitektur, musikk og drama. Og siden
kunstbegrepet i dissa dager er omfattet til å gjelde svært mye, er også
estetikkbegrepet utvidet til å gjelde alt fra hårfrisyrer via industridesign og
matlaging til barneklær eller TV-programmer. Men utgangspunktet for estetikken var
et helt annet; tidligere handlet
estetikk om kosmos, Gud, naturen samt deres sannhet, godhet og skjønnhet. Og, som sagt, om erkjennelse.
Baumgartens
estetiske erkjennelsesteori er en beskrivelse og en systematisering av en
allmennmenneskelig erfaring som har vært brukt av menneskene til alle tider,
fra steinaldermenneskets hulemalerier til sufi-mystikernes rituelle dans, fra
den japanske haikudiktningen til sjamanenes chanting. Uavhengig av samtidens
bruk av begreper som estetikk og skjønnhet er den sensitive veien til
erkjennelse like åpen for oss i dag som den har vært til alle tider. Det er opp
til oss om vi velger å benytte oss av den estetiske erfaring som innfallsport
til å forstå oss selv og verden vi lever i, og til å føle oss hjemme i denne
verdenen.