Ellisif Wessel

Jeg er imponert over historien til Ellisif Wessel. Den norske damen som kjempet for de sultne, undertrykte arbeider- familiene i Finnmark på begynnelsen av 1900- tallet.

Hun kom fra en beskyttet borgerskapstilværelse til møtet med fattigdommen og nøden blant arbeiderne som 19- åring. Det forandret gradvis hennes syn på samfunnet. Hun kunne ikke la være å bruke stemmen sin for menneskene hun møtte. Hun uttrykte sin harme over utbyttingen av arbeiderne i gruveindustrien. Jeg forstår at hun ikke kunne la være å uttrykke raseriet sitt.

Livet hennes rommer så mange begivenheter i en tid med stor forandring. Der er en sår historie om et sårbart, sterkt menneske. Hun sto på mange måter alene, hun kjempet alene, slik jeg ser det.

Hun var også poet og fotograf.

Et dikt hun har skrevet lyder slik:

Ser du en fattig smågutt

sitte der sulten og trett av gråt-

hils ham og kyss hans bleke kinn,

for han er sorgen min.

Så du de bitre tårer

Kysset dem bort, men manglet brød

Strømmet det gjennom ditt harme sinn:

Han viser veien min!

Hør mig, du bleke lille-

sorgen du bærer i denne stund

gråten jeg ser omkring din munn

skal vende verdens grunn

Ellisif Wessel (1903)

Kilder:

Enger, Cecilie: "Himmelstormeren- en roman om Ellisif Wessel"

http://no.wikipedia.org/wiki/Ellisif_Wessel