Sartre om: frihet og ansvar.

«Selv er jeg intet, verden er alt,

men jeg også det intet ved hvilket verden er»

Jeg hadde lyst til å lære mer om Sartre fordi jeg forbandt ham med eksistensialisme. Et annet tema hos han er frihet, friheten mennesket eier. Sartre sier at ethvert menneske er dømt til å være fritt- og dermed står det ansvarlig for alt det foretar seg, og unnlater å foreta seg.

Den friheten mennesket har kommer av at det er overflødig (kontingent). Vi kommer til verden ved en tilfeldighet og er erstattelige, utskiftbare. Vi er ikke nødvendige i verden. Denne følelsen av å være overflødig er ubehagelig og angstfylt men målet er, ifølge Sartre å føle at den er lett å bære.

Som følge av kontingensen kommer friheten.  Det at vi ikke er nødvendige i verden betyr at vi kan gjøre hva vi vil. Når vi kan gjøre hva vi vil betyr det også at vi står ansvarlige for alt vi gjør. Når mennesket står ovenfor denne friheten kan det lett falle i noe Sartre kaller «vond tro». Det betyr at man prøver å unngå friheten og ansvaret ved å innbille seg at man ikke har noen annen mulighet, at man er nødvendig der man er. 

Sartre brukte begrepet prerefleksiv bevissthet om den delen av bevisstheten som ikke ser seg selv som et «jeg». Et Jeg-løst bevissthetsnivå der bevisstheten ikke bøyer seg og betrakter seg selv. Som for eksempel når du skal ta et valg og du kjenner du et lite øyeblikk hva du vil før du har begynt å tenke. 

Den prerefleksive bevisstheten er «ekte» i det at den plukker opp hva vi vil, hva som er prosjektet vårt, uten å sammenblande hva vi vil være, for eksempel: at jeg vil være flink, snill eller smart. Den prerefleksive bevisstheten er utgangspunktet for en autentisk eksistens der prosjektet er å gjøre noe, ikke være noe. 

Dette «gjøre noe» kaller Sartre for prosjekt og prosjektet avdekker verden, avdekker væren. Ved det vi gjør, ved vårt blikk på verden rundt oss, ved måten vi behandler tingene, bringes de til å være.

Men for å komme dit, til prosjektet , må man altså erkjenne sin kontingens, sin frihet og ansvar og erkjenne at alle ens handlinger ikke har annen grunn enn friheten selv.