Baumgarten, filosofisk estetikk og estetisk erkjennelse

Betraktninger rundt estetikk har alltid vært en del av filosofenes temaer, men først på 1700-tallet ble estetikk en egen disiplin innenfor filosofien. Det skjedde med Gottlieb Baumgartens utgivelse Aesthetica i 1750, hvor han forsøker å nærme seg kunstens vesen. I denne forbindelse identifiserer han en egen rasjonalitet som eksisterer parallelt med den intellektuelle som vei til erkjennelse; den poetiske - eller estetiske - erfaring.

Baumgarten skjelner således mellom den intellektuelle og den poetiske, sensitive måten å forstå verden på. Den intellektuelle erkjennelse skjer gjennom bruk av logikk og tanken, mens den estetiske erkjennelse er sensitiv og går gjennom bruken av sansene (syn, hørsel, følelser, smak osv).

Når den logiske erkjennelse er fullkommen kalles den ”sann”, mens når vi oppnår erkjennelse gjennom sansene oppleves denne som ”skjønn”. Men ettersom det estetiske området ikke er styrt av vilkårlighet men av en egen form for logikk, er den estetiske erfaring heller ikke uten forbindelse med sannheten. Den utgjør tvert imot en selvstendig form for sann erkjennelse. Den estetiske erfaring gir mulighet for å erfare verden på en annen måte enn ved å bruke den logiske tilnærming, og den gir dermed adgang til en dimensjon av tilværelsen hvor tanken og logikken kommer til kort.

Bak den intellektuelle erfaring ligger den matematisk-logiske rasjonalitet, som er annerledes enn den estetiske rasjonalitet som danner grunnlaget for den sensitive erkjennelse. Det er en lære for den estetiske erfaring som Baumgarten setter seg som mål å beskrive. Denne nye læren skal beskjeftige seg med det skjønnes likhet med det sanne, og med forekomsten av en estetisk immanent logikk. Filosofisk estetikk er således en erkjennelseslære for den skjønne tenkning, den estetiske dømmekraft og den estetiske erfarings erkjennelsesteori. Baumgarten gjør på denne måten estetikk til vitenskapen om estetisk erfaring, forstått som en egen form for sann erkjennelse, og av denne grunn blir han av ettertiden betraktet som estetikkens skaper.

Når det kommer til forståelse av begrepet estetikk er en vanlig forestilling i nåtiden at estetikk handler om kunst, deri inkludert billedkunst, litteratur, arkitektur, musikk og drama. Og siden kunstbegrepet i dissa dager er omfattet til å gjelde svært mye, er også estetikkbegrepet utvidet til å gjelde alt fra hårfrisyrer via industridesign og matlaging til barneklær eller TV-programmer. Men utgangspunktet for estetikken var et helt annet;  tidligere handlet estetikk om kosmos, Gud, naturen samt deres sannhet, godhet og skjønnhet.  Og, som sagt, om erkjennelse.

Baumgartens estetiske erkjennelsesteori er en beskrivelse og en systematisering av en allmennmenneskelig erfaring som har vært brukt av menneskene til alle tider, fra steinaldermenneskets hulemalerier til sufi-mystikernes rituelle dans, fra den japanske haikudiktningen til sjamanenes chanting. Uavhengig av samtidens bruk av begreper som estetikk og skjønnhet er den sensitive veien til erkjennelse like åpen for oss i dag som den har vært til alle tider. Det er opp til oss om vi velger å benytte oss av den estetiske erfaring som innfallsport til å forstå oss selv og verden vi lever i, og til å føle oss hjemme i denne verdenen.