Mennesket er
opprinnelig et sansevesen, som alle andre dyr. Det betyr at vi forholder oss
til livet gjennom de forskjellige sansene hørsel, syn, lukt, følelser og det
taktile. Senere i utviklingen har mennesket utviklet et stort intellekt som
gjør at vi ikke lenger er avhengige av sansene i samme grad som tidligere - for
eksempel må vi ikke lenger bruke hørselsansen til fulle for å høre om en fare
nærmer seg.
Sanseapparatet
vårt kan bli sløvet i den moderne verden hvor intellektet spiller en så stor
rolle. Vi kan gå dager uten å være oss bevisst inntrykk som vi oppfatter
gjennom sansene. Hjernen kan bli tilsvarende overbelastet av alt det
intellektuelle arbeidet. Mange kjenner de blir slitne av sine egne tanker, men det
er likevel ofte vanskelig å koble dem ut.
Å fokusere på
sansenes opplevelse betyr at vi gir hjernen en velkommen pause. Det føles godt
og vi kjenner oss styrket etterpå. Nordmenn har gjort dette regelmessig gjennom
for eksempel å gå tur i naturen. Der er det lett å fokusere på det vakre vi
ser, hører, lukter og kjenner. Tankene blir mindre påtrengende og vi føler oss
rekreert etterpå.
Men nordmenn
bruker naturen mindre og mindre, og selv i naturen er det mange som dropper
sanseopplevelsene og fokuserer kun på trimmen. Fuglesang og vindens visking er
for mange byttet ut med høy musikk rett inn i øret mens øynene er festet på pulsmåleren. Gjennom vår livsstil har vi langt på vei blitt mest intellekt og minst sansevesen.
Jeg kjenner
at det å ta inn livet gjennom sansene gjør meg glad og tilfreds. Det er deilig
å la hånden gli over et stykke fløyel og kjenne hvordan det står i kontrast til
ustrøket lin. Livet er godt når jeg åpner teboksen og nyter den deilige duften
som stiger opp. Det kan til og med oppleves som fint å kjenne kulden i nakne
føtter mot kaldt tregulv om morgenen eller i vått gress om sommeren. Og så
velsignet skjønt som det er når føttene etterpå treffer et varmt badegulv eller
stikkes ned i tykke ulltøfler.
På samme måte
er det tilfredsstillende å drive med håndfast arbeid. Å bruke en hel dag til
møysommelig å skjære opp appelsiner for så om kvelden å se hele kjøkkenbordet
fullt av deilig marmelade - det er lite som overgår en sånn god følelse.
For meg er
dette selve lykken. Gjennom små høydepunkter som den daglige morgenkaffen, å
kjenne varmen spre seg fra vedovnen ut i en kald stue eller å kjenne varmt vann
over huden i en lang dusj blir livet fyllt av forutsigbar og regelmessig
velvære. Gjennom bevisst fokus på livet slik det oppleves gjennom sansene
bygger jeg et liv bestående av små men veldig verdifulle lykkelige øyeblikk.
Noe av dette
forsøker jeg også å formidle i bildene mine.
Å tegne, male
og fotografere kan gi slike øyeblikk av tilstedeværelse hvor alt føles godt. Det er deilig å konsentrere seg intenst om slikt arbeid - tankene trer i bakgrunnen
og hjernen får en nødvendig hvile.
Marit
