// Å SE KLART //

                                                                                                                                                                             Foto Marit Saxegaard

Only with your heart you can see clearly;
what's essential is invisible to the eye.


                                                           Fra Den lille prinsen av Antoine de St. Exypery

// LIFE IS ART //

                                                                                                                                      Julian Lennon

                                                                                                     

// GLAD DAG //

                                                                                                                                                                           Foto Marit Saxegaard

Å ta på furutreets sprukne bark forsiktig

og sakte tyde med den blindes kloke fingre

de knudrete hieroglyfene, lese

stammen for første gang og føle

stor ømhet for et helt tilfeldig tre.

                                              
                                                Kolbein Falkeid 

// FORSTÅELSE //

                                                                                                                                                                              Foto Marit Saxegaard

Intet blir forstått
som ikke først
er elsket
                   Augustin

Om skjønnhet

Begrepet skjønnhet har en historie og har blitt oppfattet og forklart på ulike måter opp gjennom tidene. I antikken og senere i renessansen ble skjønnhet forklart som noe guddommelig, som en åpenbaring av en bakenforliggende guddommelig skjønnhet. Etter dette, i opplysningstiden og vitenskapsamfunnet ble det guddommelige avfeid og den menneskelige erfaring sto som det eneste sikre fundament man hadde å forholde seg til. Skjønnheten ble da vanskelig å forklare som noe annet enn noe som var behagelig. Det som i renessansen var forstått som noe overmenneskelig allment ble i opplysningstiden forklart som noe sanselig behagelig og individuelt. Helt til Kant kom til en forklaring på skjønnhet som noe som i tillegg til å være behagelig innlemmet intellektet. Kant mener med skjønnhet ikke kun det som er pent, men skjønnhet av eksistensiell karakter. At man erfarer at noe har en verdi i seg selv, at man er en del av noe større som forbinder en, en følelse av å være tilstede i verden, en følelse av sammenheng og meningsfylde, en følelse av å bli dratt inn og tatt i mot.

Støvelen

Maleri, Anette Abrahamsen

Støvelen er svart, den glinser i lyset, den står der stille. Den er preget, preget av en fot, av arbeid, av gåing, den har folder og skrubbsår. Sålen er bøyd, slik at endene, foran og bak ikke berører underlaget i det hele tatt, en evig bøy, en vipp som ikke går over. Som en del av et hjul, som at den ruller framover.

// UNDERFULL //

                                                                                                                                                                              Foto Marit Saxegaard

I møte med naturens undre
står vi
undrende

// OM SOLIDARITET OG DET SKJØNNE //

                                                                                                     Foto Marit Saxegaard

En historie om solidaritet og skjønnhet fra Utøya

(Solidaritet, av latin: solidum, hele summen/helheten; Fra romerretten: hvert individs forpliktelse for helheten (solidum). Fransk solidarité: samhørighet/samhold.) 

Vi mennesker har det i oss. En kraft klar til å brukes. Hvis vi får mulighet. Hvis vi finner den.

En jente ligger døende på Utøya. Livet pumper ut fra mange sår over hele kroppen. En flyktende, livredd gutt klarer ikke å bare løpe forbi henne og overlate henne til å dø. Han får ekstreme krefter i redselen og bærer henne med seg. Bak bregner og gress forsøker de å skjule seg. Flere kommer til. Ingen avtaler noe men alle gjør noe, som om de er deler av en stor selvregulerende enhet; én finner steiner til å presse mot skuddsårene, én legger seg under jenta for å gi varme, én holder utkikk. Får én krampe tar en annen over. De veksler på å roe hverandre ned når panikken tar tak. De holder hverandre i hendene og ligger tett for å holde varmen.

Mygg og fluer sirkler rundt de svette og blodig kroppene. - Mens vi lå der, forteller jenta i retten, så jeg et blad med en vanndråpe på. Jeg tenkte: Så vakkert! Tenk at noe så vakkert finnes!

Så fantastiske dere er, tenkte hun, dere er fantastiske.

Brått drar hun opp ermene i retten. Hun viser frem lange, røde arr. Hun sier smilende: - Det ene kaller jeg «solidaritet», det andre «samhold.»

Rettens aktører måper, og gråter. Ikke av grusomhetene denne gangen. Men av samholdet.

La alle de sterke historiene om solidaritet mellom menneskene fra terroren 22. juli gjøre oss håpefulle. Ikke la terroren redusere vår menneskelighet og vår livskvalitet. Livet ER skjønt. 

Eksamen.

Femten eksaminanter om våren.

Tre gjester,

i furet grått.

Treet

Jeg tegner et tre. Grenenes former må fanges og gjengis i tegningen. Ulike tresorter har ulike former. Treet går oppover, det bygger seg oppover. Det strekker seg oppover. Jeg forstår den sterke oppadgående kraften treet har i seg. Det trosser tyngdekraften. Treet er stoisk, stillestående og på samme tid vitalt. Denne oppdagelsen personliggjør treet, gjør det levende for meg.

// Markens grøde //

                                                                                                                                                                              Foto Marit Saxegaard

Det å putte i munnen
hva jorden har avlet
er kanskje den mest direkte 
form for samhandling 
vi har med jorden.


                                      Frances Moore Lappe

// STEINEN ER ER VERDIFULL FORDI DEN FINNES //

                                                                                                      Foto Marit Saxegaard

Når jeg tar meg tid
Setter meg ned
Helt rolig
Ser ordentlig på steinen
Kjenner på steinen
Med fingrene
Legger den inn til kinnet
Jeg kan merke det tydelig
Den er verdifull